|
Fragmentering (oppstykking) skjer når filer blir oppdelt i mindre deler, slik at de får plass på det nærmeste ledige stedet på disken. Dette gjør det mulig for operativsystemer å oppbevare (lagre) filer på en raskere måte - disker er mekaniske enheter, og det tar tid å flytte armen til et tildelt sted på disken som muligens egner seg bedre.
Hvis det ikke brukes en metode for defragmentering til å holde fragmenteringen under kontroll, blir filer og ledig plass stadig mer oppstykket, og filer kan bli delt inn i ti, tyve eller enda flere deler. Større filer, som f.eks. e-postfiler, hjelpefiler og mange databasefiler, blir ofte oppdelt i HUNDREVIS av mindre deler, noen ganger opptil flere tusen. I et miljø der flere oppgaver utføres samtidig, kan en slik oppdeling ha en dramatisk innvirkning på systemets hastighet og ytelse, noe som fører til at oppstart av programmer, nedlasting av filer og lagring av filer går langsommere.
I Microsoft Press heter det:
'Diskfragmentering kan føre til problemer med ytelsen. Du bør vurdere å kjøre et defragmenteringsprogram med jevne mellomrom.'
|
